Tiltakspakke for å forbedre løsningen og øke brukervennligheten i Helseplattformen

Midlene skal brukes godt

– Innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs har medført utfordringer, og en av tilbakemeldingene fra ansatte har vært at brukervennligheten i systemet er for dårlig. Denne tiltakspakken er et viktig grep for å adressere dette, sier Ingvill Kvernmo, direktør for eierstyring i Helse Midt-Norge RHF.

- Ansatte har gitt tydelige tilbakemeldinger på at brukervennligheten ikke er god, og det er viktig at man nå kommer raskt i gang med konkrete tiltak for å gjøre hverdagen enklere for de ansatte, sier Grethe Aasved, administerende direktør ved St. Olavs Hospital.

– I Helse Midt-Norge har vi stor respekt for den situasjonen som sykehusansatte har opplevd i forbindelse med innføringen av Helseplattformen. Derfor er det også viktig å være klar over at denne tiltakspakken ikke kommer til å løse alle utfordringene over natta. Målet er likevel at denne felles innsatsen på tvers av helseforetakene, gjør at helsearbeidere skal oppleve mer effektive arbeidsprosesser, bedre kvalitet på løsningen og økt produktivitet i løpet av 2024, sier Kvernmo.

– Dette er et viktig arbeid for å sikre ytterlige samarbeid mellom aktørene. Midlene skal brukes godt og effektivt, slik at vi på best mulig måte kan gjennomføre tiltak som forbedrer arbeidsflyt og brukeropplevelse, sier Siri Berg, konstituert administrerende direktør i Helseplattformen.

Samtidig som tiltakspakken iverksettes, pågår fortsatt arbeidet med feilretting og forbedringer i løsningen, og er planlagt slik at det er kapasitet til å ha fullt trykk på dette i tillegg til å forberede innføring av systemet i Helse Møre og Romsdal og senere Helse Nord-Trøndelag.

Skal jobbe tett på klinikken

Arbeidet med brukervennlighet iverksettes i første omgang på to utvalgte kliniske områder, akutt syke hjertepasient og legemiddelsamstemming, for å høste erfaringer om både prosess og resultater. Prosjektet vil følge en tilnærming hvor man jobber tett på klinikken for å avdekke behov for forbedringer i løsningen, manglende opplæring, prosedyrer og andre forhold som skal gi bedre brukeropplevelse.

I arbeidet med brukervennlighet skal blant annet arbeidsprosesser analyseres fra ende til ende, samtidig som man avdekker behov for videre opplæringsløp og gjennomfører disse.

– Helseplattformen er i utgangspunktet bygget opp som et felles grunnsystem, som har betydelige muligheter for tilpasning for grupper og enkeltbrukere. Ettersom feilretting og oppfølging av pasientsikkerhetstiltak har hatt høyeste prioritet, har det så langt ikke vært mulig å fokusere tilstrekkelig på disse mulighetene. Det blir neste trinn i å forbedre løsningen, sier Kvernmo.

– Skal vi lykkes med dette, ser vi at samarbeid – ikke bare på tvers av helseforetakene – men også mellom teknologer og sluttbrukere, blir svært viktig. Nettopp derfor skal arbeidet foregå tett på klinikken og det vektlegges at lokal ledelse er tungt involvert. Erfaringer fra andre viser at dette er helt nødvendig for å komme videre, sier Kvernmo.

– At de som sitter tettest på den daglige bruken deltar, er en åpenbar suksessfaktor i arbeidet med å bedre brukervennligheten i systemet, og er derfor også en forutsetning for å lykkes, sier Kvernmo.

Oppstartsmøter for kliniske ledere ved St. Olavs vil gjennomføres i januar, hvor mer informasjon om fremdrift og lokal gjennomføring vil gis.